Online Sharing – Hvor går grensen og hvem har ansvaret?

I en artikkel skrevet av Paul Boutin, publisert i MITs «Technology Review» januar 2012, kan man lese om «deling» på nett, konsekvensene av denne delingen og om hva som vil skje dersom vi deler «alle » mulige data hele tiden. Artikkelen fremhever Mark Zuckerbergs teori/lov om at for hvert år, i overskuelig fremtid, dobles mengden av informasjon vi deler på nettet, og sammenlikner dette med Gordon Moores liknende lov fra 1965 angående prosessorvekst i dataverdenen. Da man ser utviklingen på datafronten gjennom de siste 30 år, må jeg si et jeg med skrekkblandet fryd ser mot framtidens digitalisering….

Tilleggstjenester som automatisk deling fra andre nettjenester til din Facebookprofil, i tillegg til den målrettede annonseringen Facebook fører gjennom sine mengder med data om deg og dine handlinger, øker stadig informasjonsflyten både til/fra deg og til/fra dine «venner». Det finnes ikke grenser for hva du enten med ett enkelt tasttrykk eller helt automatisk kan poste på din profil, både av interessant eller helt uinteressant karakter for dine venner. Da man samtidig vet at den største påvirkningen skjer gjennom venner, venners venner og også venners venners venner, sier det seg selv at med 800 millioner Facebookbrukere globalt blir nettverkseffekten enorm.

Da det gjelder Facebook for meg personlig må jeg ærlig innrømme at jeg sannsynligvis ikke har oversikt over halvparten av alle funksjoner og begrensninger jeg kan sette på hva som vises av det som postes, enten på min profil fra andre eller på andres profiler fra meg. Stadige endringer fra Facebook sin side har gjort at jeg nesten har resignert når det gjelder å holde meg oppdatert i utviklingen. Grunnleggende nettvett, en viss oversikt over konto- og personvernsinnstillinger, samt det jeg ser har blitt postet om de stadige endringene har satt rammene for meg, på samme måte som jeg vet at dette også setter rammene for mange av mine venners Facebookbruk. Kanskje en smule naivt?

Jeg er faktisk ikke interessert i å få fylt opp min profil med invitasjoner til Farm-Ville og annet dill, eller å se all verdens groteske bilder, men jeg synes for eksempel at tips om hva vennene mine hører av musikk på Spotify kan være interessant noen ganger. Ok, så skal jeg prøve å sortere ut litt av dette…. Jeg finner en «knapp» på Facebook der jeg kan bestemme hva jeg vil abonnere på fra mine ulike venner/bekjente/familie/fjerne slektninger/folk jeg føler meg forpliktet til å være «venn» med/kollegaer ++++, der kan jeg huke av «alle oppdateringer», «de fleste oppdateringene» eller «bare viktige». Men hvordan vet jeg hva hver enkelt innebærer? Jeg tør jo ikke å trykke på noe i tilfelle det blir feil, eller hva hvis «vennene» mine, Gud forby, skulle få en melding om at jeg ikke er interessert i å hjelpe de til å dyrke virtuelle grønnsaker eller å se på bildene de har lagt ut av en forferdelig bilulykke i Japan. – Da kan de jo tro at jeg ikke vil være vennen deres lengre! Nei, jeg synes ikke det er enkelt å manøvrere seg gjennom jungelen av muligheter som finnes på Facebook eller andre sosiale nettsteder, og blir derfor «tvunget» til i større eller mindre grad å forholde meg det jeg blir utsatt for hvis jeg da ikke skal sette av dyrebar tid til å lese alt som står skrevet både med stor og liten skrift. Det ville tatt evigheter…..men hadde kanskje vært lurt?

Presset og ansvaret på oss som brukere av sosiale medier og internett generelt øker i alle fall i takt med økningen i antall brukere og med forretningsmodellene som benyttes. Hvem vet hvor dette ender, eller vil det ende?

 

To be or not to be…..

Etter å ha lest Arne Krokans innlegg om «Den nye forfatterøkonomien», http://arnek.wordpress.com/2011/10/10/623/, melder det seg flere spørsmål enn svar på hvordan det skal gå med forfattere når stadig flere bøker blir til digitale tjenester.

Å velge ett tema fra teksten blir for meg vanskelig, da jeg synes ett grunnleggende spørsmål bør være om det er på tide med en redefinering av begrepet forfatter?

I følge engelske Wikipedia, som man kan og bør være kritisk til som kilde, defineres ordet «Author» som «…the person who originates or gives existence to anything, and that authorship determines responsibility for what is created. Narrowly defined, an author is the originator of any written work.» I den norske Wikipedia defineres ordet «forfatter» som «…en person som skriver en tekst. «Forfatter» er ingen beskyttet yrkestittel og alle som skriver kan i prinsippet kalle seg forfattere. I dagligtale blir imidlertid uttrykket mest brukt om dem som skriver litterære tekster og får dem publisert. I slik bruk blir forfatter en person som har skriving som profesjon.» 

Vil det da si at en person skriver blogginnlegg med/uten inntjening kan kalles forfatter på lik linje med en person som bruker enten fri fantasi eller opparbeidet kunnskap og kompetanse for å underholde eller «informere/undervise» leseren gjennom tradisjonelle bøker? Hva med alle de som twitrer nyttig eller unyttig informasjon ut i den store verden, er de også forfattere? Hvis det nå er sånn at man kan karakteriseres som forfatter hvis man publiserer en skriftlig tekst, så bør det være mange underkategorier av begrepet forfatter, også i forhold til hva målet med teksten man skriver er. Noen skriver for å dele meninger og tanker, andre deler kunnskap, noen underholder ut fra fri fantasi mens andre igjen kverulerer eller argumenterer for/mot andre forfatteres innlegg og tekster o.s.v. Hva med bloggforfatter, forumforfatter, twitterforfatter, avisinnleggforfatter, vi lever jo tross alt i 2012?

Min konklusjon er at man først og fremst bør finne ut hva målet med teksten/boka/innlegget skal være, hva slags forfatter man ønsker å publiseres som, og om det er et mål å tjene penger. Kanskje bør man på lik linje med artister bygge en merkevare rundt sitt eget forfatternavn? Tradisjonell markedsføring er kanskje ikke veien å gå heller, da Twitter, Facebook, LinkedIn o.s.v. er de kanalene som når ut bredest til Norges og verdens befolkning. Visse bloggere er så publiserte at de tjener penger på det, og bloggere hadde ikke eksistert uten den digitale verden.

Jeanette

 

Hmmm….dette ser ikke bra ut for Norge

http://www.nrk.no/okonomi/okonomer-spar-om-2050_-norge-faller-1.7961347.html

Jungelsafari…..

Første forelesning om den digitale økonomien er over og vi har fått en liten innføring i jungelen av nettsider og supre verktøy man kan ha god bruk for i hverdagen, nå er det bare å klare og  manøvrere seg igjennom dette.

Kanskje prøve å lage en oversikt….etter at jeg har fått fordøyd det.

Se her, så skjønner du kanskje hvorfor digitale hjelpemidler er viktig.

http://www.youtube.com/watch?v=dGCJ46vyR9o

Yeeeaaaahhhh, endelig er jeg også blogger!

Det er mye rart man må gjennom, og nå er det også tid for meg å blogge om både det ene og det andre.
Dette blir jo spennende!
Konklusjonen min etter første økt av denne forelesningen i den digitale økonomien er at jeg faktisk er en digital analfabet…. MEN det skal jeg gjøre noe med!