Nettverksøkonomi handler om fordeling av ressurser i nettverk, og spesielt ressurser der det er ulike former for eksterne effekter. En ekstern effekt oppstår når også andre enn dem som er direkte involvert i transaksjonen blir berørt, enten direkte eller indirekte. Effektene kan være både positive og negative for de berørte.
Digitale goder er spesielt utsatt for nettverkseffekter. Dette skyldes dels at digitale tjenester har mye lavere transaksjonskostnader og dermed friksjon, enn tilsvarende manuelle tjenester. Den andre årsaken til at det er lettere å oppnå nettverkseffekter i digitale tjenester, er at disse ofte ikke har noen naturlige geografiske eller kapasitetsmessige begrensninger, eks IP telefoni(globalt) vs tradisjonell telefoni (avgrenset). Digitale tjenester kan ofte få nettverkseffekter ved å designes rundt kommunikasjonsmodeller som gjør det mulig å overføre informasjon alle veier i nettverket, eks en nettbutikk hvor kundene har mulighet til å kommunisere med hverandre.
Increasing returns
I tradisjonell industri med fysiske produkter vil gjennomsnittskostnadene stige dersom produksjonen økes ut over en viss grense. Når større organisasjoner må vi dele arbeidsoppgavene mellom flere mennesker som har kapasitet og/eller kompetanse til å gjøre dem. Mår vi deler arbeidet på denne måten, må vi imidlertid også koordinere aktivitetene til de enkelte deltakerne, dette skaper koordineringskostnader. Typiske aktiviteter er møter, telefonsamtaler, papir etc. Dette kalles deminishing returns og gjelder for alle virksomheter som håndterer fysiske varer eller tjenester.
Det motsatte er increasing returns, som gjelder for alle rene digitale tjenester. Her har vi i utgangspunktet en initiell kostnad, men for hvert salg medføres det ikke noen ekstra kostnad, eks en låt i iTunes. De eneste kostnadene som kan oppstå er dersom man ønsker å investere mer for å øke kvaliteten, videre utvikling eller markedsføring.
Metcalfs lov
Metcalf fant ut at nytten av å være knyttet til nettverk ikke bare måtte ha noe med størrelsen på nettverket å gjøre, men også måten kommunikasjonen foregikk på. Han beskrev nytten av nettverket som en funksjon av antall mulige koblinger, eks nytten av Facebook øker med antall venner som også er der. Disse antall koblinger vokser eksponentielt med antall brukere ( n*(n-1) ).
Hvilke sammenheng det er mellom nytte og verdi av en tjeneste og antall brukere vil være avhengig av hvilke måte vi betrakter det på. I et p2p-nettverk øker nytten selv om jeg ikke kjenner eller samhandler med noen av de andre. Jo flere deltakere i nettverket desto raskere nedlastingshastighet.
Grupper med sære interesser som er spredd over store geografiske områder har nyttefordel dersom nettverkene er store, disse gruppene blir kalt the long tail. Det er de som etterspør relativt sjeldne bøker, varer og tjenester som vanligvis har liten etterspørsel. Tidligere var dette lite lønnsomt og krevde mye ressurser, mens utviklingen av nye e-handelsløsninger har gjort at transaksjonskostnadene for denne typen tjenester er dramatisk redusert.
Selvforsterkende vekst
Hva er det som gjør at noen tjenester vokser, mens andre stagnerer? Det kan ha noe med kvalitet og popularitet å gjøre, men forklaringen kan ligge i nettverksøkonomiske mekanismer. Increasing returns fører til økt fortjeneste etter hvert som tjenesten vokser ettersom grensekostnaden er svært lav. Dermed skapes det incentiver for nærmere uendelig vekst for dem som tilbyr digitale tjenester. Valg av forretningsmodell for denne typen tjenester er derfor sentral. Den andre mekanismen som spiller inn, er at nytten av å være del av store nettverk er relativt sett større enn nytten av å være i små. Derfor stimuleres deltakerne til å velge store nettverk når de skal velge mellom ulike leverandører av tjenester.
Den selvforsterkende veksten kan stimuleres på forskjellige måter. En kan knytte sammen flere små nettverk for å skape et større, eller en kan etablere incentiver for å bidra til å øke størrelsen på nettverket i form av affiliate ordninger. Veksten oppstår i et samspill mellom ulike mekanismer, dels som følge av increasing returns og Metcalfs lov, dels som følge av at digitale tjenester har lave transaksjonskostnader og dels som følge av at veksten kan stimuleres gjennom å kjøpe brukerne oppmerksomhet.
Organisatoriske konsekvenser av nettverksøkonomien
Dersom organisasjonen er spredd på ulike geografiske steder, blir kommunikasjonskostnadene høye. Det har også vist seg at selv om folk sitter i samme bygning, har de like lite med hverandre å gjøre dersom avstanden mellom dem overstiger en viss grense, vanligvis 50-100 meter, som om de befinner seg på helt ulike geografiske lokasjoner. Dette fordi det å kommunisere oftest medfører en eller annen kostnad. Stadig flere opplever nå at det er mulig og faktisk også mer effektivt å arbeide i små, selvstendige enheter og at kostnadene ved å koordinere på tvers av disse enhetene er blitt svært lave med de mange tjeneste som tilbys på nett og er fundamentet for utviklingen av organisasjonen av typen Enterprise 2.0.
Årsakene til dette er ikke bare at transaksjonskostnadene i tilknytning til samarbeidet har gått dramatisk ned, men også at holdningene til å dele kunnskap har endret seg tilsvarende. En slik åpenhet er også starten på en delekultur der den digitale dugnaden utvikles, ikke bare med tanke på at en skal skape goder som er mest nyttige for en selv, men fordi at en ved å stille sin kunnskap til rådighet for fellesskapet også opplever at flere andre utvikler tjenester som er nyttige for den som startet det hele. Eks, Linux, annen åpen kildekode og wikipedia.
Legg igjen en kommentar
Ingen kommentarer så langt.
studentjeanette 
Legg igjen en kommentar