Transaksjonskostnader

I dagens markeder finnes det utallige valg samme type produkt eller tjeneste. Når man skal forta et kjøp må vi bruke ressurser for å finne frem til disse og tilstrebe å gjøre det beste valget. Denne typen ressurser kalles transaksjonskostnader. Økonomiske teorier om rasjonelle forbrukere forutsetter at vi handler på en måte som maksimerer vår egen nytte. Det kan både bety at du vil kjøpe de billigste varene, eller at du vil ha de varene som gir deg høyest status.

Uansett hvilke betraktninger vi knytter til spørsmålet om rasjonalitet, er transaksjonskostnader med på å gjøre det vanskeligere å foreta rasjonelle valg. Vi har ikke alltid informasjon om alle aktuelle tilbydere, eller varens egentlige kvalitet, og derfor opptrer vi noen ganger på lite rasjonelle måter.

I prinsippet har vi seks typer transaksjonskostnader.

1. Søkekostnader handler om å finne frem til de mest aktuelle alternativene.
2. Informasjonskostnadene handler om å skaffe seg aktuell informasjon om de ulike alternativene
3. Forhandlingskostnadene skal vise oss hvilke leveransevilkår vi må forholde oss til.
4. Beslutningskostnadene kommer i det man skal bestemme seg for et kjøp
5. Evalueringskostnader oppstår etter varen eller tjenesten er levert, hvor vi må undersøke om vi faktisk har fått det vi trodde vi kjøpte.
6. Tvangskostnader fremkommer dersom vi må bruke ressurser på å endre handelen, enten heve den i omfattende tilfeller, eller kanskje forhandle frem en kompensasjon for mangler ved varene dersom disse ikke er for omfattende.

I mange sammenhenger er transaksjonskostnadene knyttet til et kjøp så store at en enten ikke foretar noe kjøp, eller at en foretar kjøp der en kunne ha fått både lavere priser og bedre kvalitet dersom en hadde hatt informasjon om alle alternativene. Før internett kom var vi prisgitt de butikkene vi hadde tilgang til, og det vareutvalget som var der.

I dag har de fleste varer og tjenester funnet veien til nettet, noe som har ført til vesentlig lavere transaksjonskostnader. I mange tilfeller klarer vi allikevel ikke å utnytte mulighetene, den kanskje vanligste årsaken til dette finner vi i våre vaner. Vaner er en rasjonell måte å unngå å måtte ta stilling til alle de mulige valgene vi kan gjøre hver eneste gang vi skal kjøpe noe. For trivielle varer og tjenester hjelper våre vaner til med å avlaste hjernen vår. Grensen for hvor vaner tar over valgene våres er ulikt fra person til person og avhenger mye av kunnskap og erfaring i å utnytte dagens løsninger som senker både søke- og informasjonskostnadene.

I stedet for å vurdere hva som gir størst nytte for oss selv, ser vi altså i mange tilfeller på hva andre gjør, og kopierer dette uten å foreta særlig selvstendige valg. Vi går altså ut fra at de andre har gjort et rasjonelt valg, og da kan vi spare våre egne transaksjonskostnader når vi står i samme situasjon. Ulike bestselgerlister utnytter denne effekten. Vi kjøper altså for eksempel lettere bøker som mange andre kjøper, enn den ene boka som ingen andre leser.

Forbrukervalg gjøres ut fra en kombinasjon av rasjonelle, lett synlige faktorer som pris, gode produktvurderinger og merkevareegenskaper, og mer emosjonelt betingede faktorer som signaliserer individualitet og sosial tilhørighet i visse sosiale grupper, ideer eller tradisjoner.

Legg igjen en kommentar

Ingen kommentarer så langt.

Comments RSS TrackBack Identifier URI